Thomas Angells formue: 2 milliarder kroner ut fra dagens pris og lønnsnivå

Verdiene Thomas Angell etterlot seg representerte en av de største formuer i Norge. Formuen var i sin tid anslått til ca 300.000 riksdaler courant fordelt på et meget omfattende og mangesidig formueskompleks.

Det er liten tvil om at samtiden betraktet formuen som Thomas Angell etterlot seg som enorm. Allerede et par år etter Thomas Angells død skrev biskop og stiftsamtmann klagebrev til kongen i København om at det ville få « onde følger» å etterleve testamentet. Det var Thomas Angells vilje om at 2/6 deler av den årlige avkastningen skulle tillegges kapitalen som falt øvrighetspersonene tungt for brystet. Fulgte man dette var de redd for at byens fattige i løpet av 50 år ville «eie hele stiftes rikdommer». Sett opp mot byens store behov på mange områder er det kanskje ikke rart at kongen ga sin tillatelse og fravek testamentet på dette punkt.

Med dette som bakteppe er det interessant å prøve å omregne formuen til dagens pengeverdi dersom anslaget på 300.000 riksdaler courant er noenlunde riktig. Når samtiden betraktet formuen som enorm må en også huske på at det omkring 1770 bare bodde 7.500 innbyggere i Trondheim.

Av flere årsaker er det krevende å omregne formuen til dagens pengeverdi og vi kan ikke gi ett entydig svar. Nedenfor belyser vi litt hvorfor.

For å sette 300.000 riksdaler courant i 1767 inn i en samfunnsmessig sammenheng må vi regne på både pris- og lønnsstigningen, vi kan ikke bare se på prisstigningen. Vi vet at vi har hatt en meget betydelig produktivitetsvekst i arbeidslivet og arbeidstakerne har hatt en meget betydelig reallønnsvekst i denne 250 års perioden. Vi har ikke gode data og statistikk for å belyse dette i den første delen av perioden.

I tillegg har vi store utfordringer med å foreta omregninger i perioden 1767- 1874, spesielt vanskelig er det i perioden 1807 - 1816.  Når 1874 er et nøkkel-år er det fordi da fikk vi overgangen til myntenheten kroner.

I årene 1807- 1816 gjennomgikk pengevesenet enorme endringer. Den dansk – norske stat gikk i realiteten bankerott og pengevesenet sluttet så å si å fungere. Bakgrunnen var bla Napoleonskrigene og den engelske blokaden. Norge ble sterkt preget av krigen og nedgangstidene ble langvarige. Vi hadde enkelte år med priseksplosjon/hyperinflasjon, spesielt rundt 1812- 1813. Veksten i prisnivået fra september 1812 til september 1813 kan anslås til ca 300 prosent.

En del av tiltakene og løsningen på pengevesenets problemer i denne perioden var innføring av nye myntenheter. I perioden 1813 til 1816 ble pengene gjennom slike tiltak devaluert med hele 98 prosent!

Vi fikk først en overgang fra de gamle riksdaler courant til riksbankdaler, kort tid etter fikk vi  speciedaler. Norges Bank ble opprettet i 1816 og Stortinget prøvde gjennom en del andre sentrale vedtak å gjenvinne tilliten til pengesystemet.

I denne perioden vet vi at mange formuesforvaltere led store tap. Vi vet også at Thomas Angells Stiftelser i stor grad ble preget av nedgangstidene og kollapsen i pengesystemet. Kassen var bunnskrapt.

Så tilbake til hvilken verdi 300.000 riksdaler courant i 1767 har i dag når vi både pris og lønnskorrigerer. Den største utfordringen ligger i å anslå lønnsendringene.

Fagfolk i Norges Bank har sett på dette spørsmålet og har gjennom ulike metoder kommet fram til et anslag på 2,3 mrd, et anslag med meget stor usikkerhet og preget av hvilke anslag en gjør for reallønnsveksten. Det er rom for betydelige avvik både oppover og nedover. Det virker imidlertid sannsynlig å kunne si at formuen var i størrelsesorden 2 milliarder kroner ut fra dagens pris og lønnsnivå. Heretter bruker vi dette anslaget.