Thomas Angell's sarkofag

Når vi skal ta for oss sarkofagene eller kistene til Angellslekten, er det naturlig å begynne med Thomas Angells kiste, siden det er Thomas Angells stiftelser som har bekostet rommet der Thomas Angells kiste står. Kisten er av tre, trukket med skinn. Formen på kisten kan minne om formen på de likkister som brukes her til lands i dag. Men den er atskillig større. Det er den type kister som kom med rokokkoen. Kisten har flatt lokk, med sider som skråner utover. Selve kisten har sider som skråner innover. Den er 227 cm lang, 107 cm bred ved hodeenden og 78 cm bred ved hodeenden og 72,5 cm ved fotenden. Høyden kan være vanskelig å måle, men den er ca 78 cm ved hodeende og 72,5 cm ved fotende. Det er 8 bærehanker av jern, 3 på hver langside og en ved hver kortende.

Kisten er rikt dekorert med messingbeslag. På hver av de skrå langsidene av lokket er et monogram. Det på høyre side er speilvendt, så det vender mot hodeenden, meget elegant. På hvert av hjørnene av de skrå delene av lokket er det messingbeslag med amoriner (latinsk navn på de små kjærlighetsguder). Den skrå del av lokket ved hodeenden er videre forsynt med et våpenskjold med Angellvåpen, som er to adosserte angler eller fiskekroker med seks seksodderte stjerner, to mellom anglene og to på hver side. Addosert (på fransk adossè) betyr i heraldikken (vitenskapen om våpenmerker/våpenskjold) at to figurer har ryggene mot hverandre, for eksempel to løver. Dos=rygg på fransk. På den ene hjelmen med fem bøyler, er en seksoddet stjerne mellom to vinger. På den flate del ved hodeenden et våpenskjold med Angellvåpen, men uten hjelm. Nedenfor det er en plate med innskrift, men som er vanskelig å lese. Nederst på denne platen er det et englehode. Ved forenden er en messingplate som viser en kvinne ved siden av et skjold med en uleselig latinsk innskrift.

Hun holder i høyre hånd et brennende hjerte. Over hjertet er et englehode og nedenfor en putto. Putto, flertall putti, betyr liten (tykk) gutt på italiensk. Det er betegnelse for de små barn, med eller uten vinger, som forekommer i italiensk kunst fra ungrenessansen av. Putti med vinger kalles gjerne amoriner. Putto er egentlig en omforming av de gotiske barneengler, som igjen går tilbake til antikkens eroter. Eroter ble i sengresk og romersk kunst fremstilt som guder i barneskikkelse, med vinger og med pilen og buen som de alminneligste attributter. På de skrå delene av hjørnene av lokket er det messingbeslag med amoriner. Ved bærehankene har kisten messingbeslag, som er dekorert med putti.

Selv om våpnene på kisten er fint utført, kan det virke som om messingbeslagene er av litt grovt slag og kanskje ikke spesielt utført for denne kisten. Messingbeslagene på kistene til Thomas Angells foreldre, bror og svigerinne er nemlig av en helt annen kvalitet og er virkelig elegant gullsmedarbeide. Dette er påvist av gullsmed Helge Karlsgård. Og når man første blir gjort oppmerksom på det, er det ikke vanskelig å se forskjellen.

Thomas Angells kiste er plassert for seg selv i et eget rom, hvor det på veggen er malt et kors med utbøyde armer. På denne veggen henger også fire begravelsesskjold med Angellvåpen. Våpnene er her malt på blikk. De har vel vært båret ved begravelsen. De andre kistene i kjellerne passerer man før man kommer frem til dette indre rommet.  

Kilde: Harald Nissen, Småskriftserien nr 18, ”Angelslektens gravkrypt” – 2001