Waisenhusstiftelsen

Waisenhusstiftelsens formål er å støtte tiltak for barn og ungdom i Trondheim som har sosiale problemer, herunder også forebyggende og holdningsskapende tiltak. Økonomisk støtte fra stiftelsen bør gå i regi av organisasjoner/institusjoner og kan være i et samarbeid mellom flere.


Waisenhusstiftelsens vedtekter av 15.12 2014


Opprinnelsen til Waisenhusstiftelsen i Trondheim er sammenslåingen av 2 eldre stiftelser ”Børnehuset” opprettet i 1637 og ”Blåskolen” opprettet i 1719. I 1734 ble disse stiftelsene slått sammen til ”Waisenhusstiftelsen”.

Børnehuset hadde sin opprinnelse fra 1629 da byen ble rammet av en voldsom pest - 978 personer forsvant og forholdene var håpløse for fedre- og foreldreløse barn. Disse elevene gikk under betegnelsen blådegnene fordi de gikk i lysegrå klær av vadmel og blå luer.

Blåskolen ble startet som en følge av all nød som oppsto i forbindelse med beleiringen i 1718. Elevene her gikk i blå klær med svarte oppslag - fargen til de svenske uniformene. Det ble kjøpt en tomt der Waisenhuset i dag ligger og skolen ga plass til 25 barn. Virksomheten i var basert på almisser. Bøsser ble båret rundt i Domkirken og Vår Frues Kirke. Det var såvidt endene møttes og det ga bekymring til de som satt med ansvaret og til kummerlige forhold for waisenhusbarna. 

Thomas Angells testamente - § 8 - endret situasjonen radikalt. Waisenhuset ble løftet fra armod og trykkende kår opp til velstand og sikre forhold. Den første utdeling fant sted i 1771 - 2220 ord. 1 ort og 1 sk. I en lang rekke år mottok Waisenhuset summer som for det meste lå langt over det som man mottok det første året.

Nå var man i stand til å bygge nytt hus. Grunnsteinen ble lagt 10. juni 1771 og 6. oktober 1772 flyttet man inn. Byggeprisen var 6869 rd. 2 ort og 7 sk.

Huset ga rom for 95 barn og det var slutt på de daglige tiggerrundene - nå holdt det med 3 ganger pr. år - ved de store høytidene.
I 1785 ble det nedsatt en Kongelig kommisjon for å omorganisere fattigvesenet i byen. Dersom barna ble satt ut til private kunne man hjelpe mer enn dobbelt så mange. Skolen skulle dog føre tilsyn med barna. Som en følge av denne omleggingen ble internatet nedlagt i 1790. 2 år senere var alle plassert ut, men de gikk på skole flere år fremover. I 1811 stanset også skolen.

Lokalene ble så leid bort i 50 år. Videnskapers Selskap benyttet noen rom. I 1825 flyttet Døveinstituttet inn og var der til Døveskolen ble bygd i 1856.

Fra 1860 ble det atter drevet undervisning. Lærerlønningene skulle utredes av Stiftelsens midler, i realiteten ved gaver fra Thomas Angells Stiftelser. Etterhvert som hele det offentlige skolevesen utviklet seg med folkeskoleloven av 1889 gled Waisenhusets skole mer inn som en del av byens skoleverk, inntil skolen ble endelig nedlagt i 1932/33, men med bidragsplikt til kommunal skole frem til og med skoleåret 1936/37. Waisenhusstiftelsen fortsatte en kort tid å yte underholdsbidrag til tidligere Waisenhusbarn. Ettersom offentlige stønader til barn gradvis vokste fram, vedtok Stiftelsen senere å gi utdanningsstipender.

Bygningen som har adresse Kongsgårdsgt 2 (ved Nidaros Domkirke) er en påminnelse om at forgagne tider har hatt sosial samvittighet og det er til og med et bevaringsverdig monument takket være Thomas Angells testamente.

Endring av vedtekter i 1990, 
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag godkjente i 1989 Waisenhusstiftelsens søknad om å selge Kongsgårdsgt 2.