"Vandring over tid"

Grunnlaget for veksten av Angell-kapitalen

Vi beveger oss i tid over et tidsrom som går fra 1650 og frem til i dag dvs. mer enn 1/3 av Trondheims historie. Den Angellske familie og Thomas Angels Stiftelser har på mange måter satt sitt preg på byen - og Stiftelsene er fortsatt et synlig blikkfang i bybildet med Thomas Angells Hus.

Fundamentet for veksten var tredelt: (1) Havets rikdommer som grunnlag for Nordlandshandelen, for handel i Sjølenene og for sildeeksport (det store sildefisket varte halve hundreåret). (2) Utnytting av skogens rikdommer. Trondheim fikk utover 1600-tallet det preg av trelastby som ble så karakteristisk også for 1700-tallet. (3) Bergverksnæringen som var ny og som ga borgerne anledning til å bli med som partisipanter i verkene som leverandører av varer og utstyr og som eksportører av kobber til de europeiske markeder.

Disse basiske forutsetningene ga altså grunnlag til handel som knyttet Trondheim til engelske, nederlandske, nordtyske og polske byer - tidvis også handel langt inn i Middelhavet og til de Vestindiske øyer.

Et par andre forhold var også medvirkende til veksten. Trondheims nye privilegiebrev var et klart vitnesbyrd på at Kongen satset mer på byen og dens borgere. Etter avståelsen av Jämtland/Herjedalen (1650) var nemlig Trondheim blitt en grenseby mot Sverige. Dessuten ble det stadfestet en form for boplikt: De som skulle ha rettigheter som borgere måtte ha hus og fast bopel i byen.

Innvandrernes by

Det var innvandrerne som særlig utnyttet de økonomiske mulighetene og som dominerte i de økonomisk og sosialt ledende lag i byen. Innvandrerslekter ble raskt inngiftet og inkludert i byen som fullverdige Trondhjemmere - og nye kom stadig til.

Tilsiget fra Flensburg er helt spesielt for Trondheim. Ingen andre byer fikk så mange av sine ledende innvandrere fra samme sted over en så vidt lang periode. Det er vanskelig å forklare, men både kongens politikk, spesielle handelstradisjoner og varierte muligheter i byen var medvirkende årsaker.

Thomas Angells testamente

Testamentet var ikke skrevet etter noen plutselig innskytelse. Allerede i 1753 hadde Thomas Angell skaffet seg kongelig bevilling til å disponere sine midler gjennom testamente og ikke etter vanlige arveregler. Det ble ført i pennen i 1762 og underskrevet 28. september dette år. Han fikk god tid til å tenke seg om og det førte til at det ble skrevet 3 tillegg- codiciler - 31. oktober 1763, 4. januar 1765 og 18.oktober 1765.

Testamentets første punkt er ganske kjent: "Alle mine Efterladenskaper, være sig contante Penge, Bergparter, Jordegods, Obligationer, med videre, af hvad navn nævnes kan, giver og skjenker jeg til de Fattige, saaledes at de nyde de deraf faldende Renter og Revenuer."
De årlige inntekter sammen med overskuddet av den øvrige eiendomsforvaltning skulle deles ut på følgende måte:

En sjettedel skulle gå til Waisenhuset til å holde to gode lærere og for øvrig gi barnegode kår.

En sjettedel skulle gå til lemmene i Fattighuset, særlig for at flere syke og gamle kunne få sengeplass i huset.

To sjettedeler skulle årlig utdeles til «skikkelige fattige Enker og andre Husarme og andre Nødlidende i Trondhiem.

To sjettedeler skulle årlig legges til kapitalen slk at den kunne vokse.

Det var ingen ubetydelig kapital Thomas Angell etterlot seg - verdien ble satt til 3 tønner gull eller 300.000 riksdaler.

Angrep på to sjettedeler

Det ble ganske snart satt inn et kraftig angrep på de 2/6-delene som skulle tillegges kapitalen. Det kunne bli en strøm av fattige til byen og Stiftelsene ville etter hvert eie hele landsdelen. Stiftsamtmannen og biskopen skrev til Kongen og han samtykket i at to sjettedeler kunne brukes til publikums eller byens beste.

Frem til 1813 ble avkastningen brukt slik:
Tukthuset 23.878 rd
Latinskolen 33.879
Vannledning 5.000
Realskolen 56.854
Arbeidsanstalt 43.742
Fattigsykehuset 81.295
Pensjoner til embetsm./enker 5.800
Til sammen 250.448 til en verdi på 300.000 rd. I 1816.

I tillegg ble det også i perioden frem til 1813 brukt penger fra Thomas Angells Stiftelser på fattigskolene: skolebygning på Bakklandet finansiert i 1794, men også til generell drift av fattigskolene.

Angrep på en sjettedel

I perioden 1860 til 1904 ble det på nytt gjort offentlige inngrep i opplagskapitalen:

Omordning av Almueskolevæsenet 95.000 kroner
Den tekniske læreanstalt 524.900 kroner
Latinskolen 10.000 kroner
Til sammen 630.316 kroner

Kongetienden innløst

Ved lov av 20.09.1845 ble det bestemt at kongetienden til private skulle være opphevet fra 1. januar 1849. Den skulle innløses av statskassen etter skjønn og utredes i form av statsobligasjoner, rentebærende til 4 %. Utløsningssummen i 1849 var 250.000 spd. - innbetalt i 1888 med 1 mill. kr. som da ble utlånt i kommune- og pantobligasjoner.

Helgelandsgodset

Ved lov om leilendingsgods av 23. juni1889 ble det bestemt at loven om avhendelse av benefiserte gods av 20. august 1821 skulle gjelde for stiftelser uten hensyn til om testamentet forbød avhendelse. I Nordland amt var det tilsammen 151 bruk - det siste ble solgt i 1914 og salget innbrakte tilsammen kr. 286.000,-.

Gårdene i Selbu og Tydal

Ifl. en oppgave fremgår det at Stiftelsene eide 91 bruk i Selbu i 1896. Storparten ble solgt i 1920-årene. Det ble nedsatt Selbukommisjoner ved kgl. resolusjoner 9/12.1894 og 3/12 Som et resultat av dette ble det solgt 7373 dekar dyrket mark, 83.807 dekar produktiv skog og 143.163 dekar utmark. Salgene innbrakte alt i alt kr. 581.890,-.

Thomas Angells Gave

Bestemmelsene om denne gaven eller «Angellpengene» følger av testamentets pkt 8 og 3.codicil art. 8. Det var forutsatt at de årlige utgifter til drift og vedlikehold av Huset ikke var større enn at det innenfor rammen av to sjettedeler ble tilstrekkelig med midler til å dele ut gaven til «fattige enker og andre husarme og nødlidende i Trondhjem». Berettiget til understøttelse var medlemmer av testators familie, selv om de var bosatt utenfor byen.

Utdelingen foregikk i Domkirken på testators dødsdag 19. september og det var forstanderen som foresto utdelingen. Fordelingen var foretatt av en kommisjon som besto av stiftelsens inspeksjon, formannen i Trondhjems fattigstyre, som var kommisjonens formann, sto av fattigstyrets medlemmer og et av stiftdireksjonens oppnevnte medlemmer av Thomas Angells familie.

Søknad om andel i gaven måtte være innsendt forstanderen innen 30. juni hvert år.

«Angellpengene» ble utdelt første gang i 1771. Det er i årenes løp utbetalt betydelige summer. Omkring 1900 ca. kr. 24.000,- pr. år. Det var mye penger på den tiden.

Driftsutgiftene ved Huset tiltok etter hvert og fra 1910 var de blitt så store at det ikke ble levnet noe til utdeling av gaven. For dette år traff Departementet bestemmelse om at det som manglet til gavens utdeling skulle dekkes av kapitalopplegget (de to sjettedeler). Dette ble gjentatt i de fleste år inntil 1937, slik at de i årene 1919-37 med departementets samtykke var brukt av kapitalen til dette formål kr ca 425.000,-.

Da underskuddet fortsatte i stigende skala og Stiftelsene ble ilignet store beløp i statsskatter for skogsdriften, lot det seg ikke lenger å utdele gaven, og den har ikke vært utdelt siden 1952.