Lorentz Mortensen Angell (1626 - 1697)
Thomas Angells farfar Lorentz Mortensen Angell kom til Trondheim omkring 1650. Han kom fra stamgården/adelsgodset Nordgaard i Flensburg. Han ble jordeier, engasjerte seg i skipsfart, kobberverkene og i eksporten av kobber. Så tidlig som i 1676 var han inkludert i listen over de 15 rikeste menn i Norge og var grunnlegger av Angell-formuen som hans barnebarn, Thomas Angell, senere testamenterte til de fattige. Lorentz M. Angell var gift 3 ganger – med henholdsvis Margrethe Puls, Abel Jespersdatter og Margrete Pedersdatter. Han fikk også betydelige midler gjennom ekteskapene. Alt i alt ble han far til 17 barn. Thomas Angells far, Albert Angell, ble født i det første ekteskapet.
1626
Angellfamilien som eier av leilendingsbruk i Lofoten, Vesterålen og Andenes
Ledig kapital ble plassert i fast eiendom når anledningen til det bød seg. Den frembød seg til gangs da den dansk-norske enevoldskonge – på grunn av krigføring i 1660-årene kom i så alvorlig gjeldskrise at han måtte overlate en stor del av krongodset til sine kreditorer. Til Joachim Irgens (hollender og den største partseier i Røros Verk) overdro kongen alt krongodset i Nordland og Troms. Dette utgjorde; er det anslått, over halvparten av all jord i de to områder, så her var det ikke snakk om detaljhandel. Nå gikk det ikke bedre med Joachim Irgens enn at han døde som insolvent i 1675. Irgens sto i gjeld til Thomas Angells farfar, Lorents Mortensen Angell, og han fikk for sin fordring i boet blant andre aktiva, som kongetienden i Lofoten, Vesterålen og Andenes, utlagt 487 gårder med 868 leilendingsbruk.
1660
Albert Angell (1660-1705)
Thomas Angells far, Albert Angell, ble tidlig sin fars høyre hånd i forretningene. Det vi vet om Albert Angell er bl.a. at han studerte i København, men tok ingen eksamen. Han ga opp boken, men henga seg til rikt giftermål i Trondheim, nemlig Sara Hammond. Som en følge av dette giftermålet ble det enda mer bredde i virksomheten. Store eiendommer i Tydal og Selbu ble arvet og familien var derved på full fart inn i trelastbransjen. Han var borgermester, magistratpresident, vikarierte for stiftsamtmannen og fikk fine titler som assistentsråd og kanselliråd. På Albert Angells hånd økte formuen betydelig. Albert og Sara fikk 9 barn, men 5 av dem døde som små. To døtre og to sønner levde opp. Begge døtrene døde forholdsvis ung; begge rakk imidlertid å gifte seg og få barn, men barna deres døde som nyfødt eller mindreårige. De to sønnene, Thomas og Lorentz kom til å følges side og side i oppveksten, skolegang og videre utdannelse. Farens økonomiske virksomhet overtok de også i fellesskap.
1660
Kjøp av krongods i Selbu og Tydal
En annen av den dansk-norske kongens store kreditorer, som fikk utlagt krongods, og det på flere steder i landet, var rentemester Heinrich Müller (fra Holstein). Blant annet fikk han på Smøla utlagt 20 gårder som han solgte til Lorentz Mortensen Angell. Müller fikk videre overdratt krongods i Selbu, Tydal og Klæbu. Gårdene her solgte han i 1681 til Thomas Angells morfar, Thomas Hammond. Fra Hammond gikk gårdene ved arv via hans datter Sara, Thomas Angells mor, inn i Angellfamilien. De eiendommene i Selbu og Tydal som ved Hammonds kjøp i 1681, og ved arv fra han, kom i Angellfamiliens eie, hadde således fra langt tilbake vært leilendingsgårder, fra først av geitstlig gods og deretter krongods. Angelldynastiets eierposisjon ble ikke etablert ved gradvis oppkjøp av selveiergårder. Så vidt sees jfr bygdeboka, ble ingen går kjøpt fra selveier.
1681
Lorentz Angell (1692 – 1751)
Lorentz og Thomas ble født samme året, Lorentz i januar og Thomas i desember. Mens Thomas Angell forble ugift giftet broren, Lorentz Angell seg i 1728. Hustruen ble Sara Collett, datter av kommerceråd James Collett og Karen Leuch. Lorentz og Sara fikk 2 barn. Den eldste døde før faren. Den yngste, Karen, som var født i 1732 ble tyve år gammel gift med Peter Frederik Suhm. Dette ekteskapet, som førte til brudd i familien, var høyst sannsynlig årsaken til at Thomas Angell ville søke Kongen om bevilling til å opprette testamente slik at Peter Frederik Suhm ikke, gjennom sin hustru, kunne ta del i arven. Peter Suhm var kjent for sine utenomekteskapelige affærer og det falt nok ikke i god jord hos onkel Thomas. I 1765 forlot ekteparet Suhm Trondheim for godt og bosatte seg i København. Suhm fikk da utbetalt den del av arven etter Karens far, Lorentz Angell, som falt på hans hustru.
1692
Thomas Angell (1692-1767)
Thomas ble født 29. desember 1692. Høsten 1709 forlot Thomas og broren Lorentz Trondheim for å starte studier i utlandet. De studerte ved mange av Europas beste universiteter. Det skulle gå 10 år før de igjen slo seg ned for godt i fødebyen Trondhjem og overtok forretningsdriften som farfar og far hadde bygd opp. Det er på det rene at brødrene arvet det meste av sine midler; bergverksparter, skoger og sagbruk, jordegods, kongetiende og pantekapital.Thomas Angell fungerte i praksis som forvalter av familieformuen – det var om å gjøre for ham å holde formuen mest mulig intakt. Det lyktes han svært godt med. Han opprettholdte den formuen han selv hadde arvet og samlet sammen igjen en god del av det foreldrene hadde eid, men som senere var spredd på arvingene. Dette hadde han støtte for i odelsloven som ga forkjøpsrett til odelsarvinger når eiendommen hadde vært lenge i slektens eie.
1692
Thomas Angell ledet Røros Kopperverk
Thomas Angell var gjennom hele sitt voksne liv engasjert i Røros Kopperverk, da både i ledelsen av verket og som partisipant. Av foreldrene, en søster og en halv-bror arvet han og broren Lorentz Angell 15 parter, og etter kjøp av noen parter til hadde brødrene til sammen 36 parter på 1750-tallet. I tillegg til dette hadde nær slekt, blant annet svogeren Johan Mangelsen, til sammen omtrent 60 parter ved verket. Dette gjorde det mulig for familiegruppen og få en viss kontroll over Røros Kopperverk, og Thomas Angell og svogeren Johan Mangelsen spilte en fremtredende rolle i verkets ledelse i perioden 1730 til 1762. Fortjenesten på Rørospartene var meget store. Thomas Angell var fra 1758 den ledende i overdireksjonen frem til han sa fra seg vervet i 1762.
1750
Lorentz Angell dør 19.03.1751
Da Lorentz Angell døde i 1751 fortsatte formuesfellesskapet mellom hans enke Sara og Thomas Angell. Det ble ikke holdt skifte etter Lorentz, og ikke gjort noe forsøk på å fordele boet. Heller ikke da datteren Karen Angell giftet seg med Peter Fredrik Suhm året etter farens død, ble det foretatt noen deling av boet. Karens mor levde fremdeles da ekteskapet ble inngått, og det normale ville vært at Karen Suhm skulle arvet halvdelen av foreldrenes formue, mens moren skulle beholdt halvdelen. Men ved vielsen ble det satt to betingelser som Suhm måtte godta for å få sin rike brud: at ekteparet ikke skulle flytte så lenge moren levde, og at moren skulle sitte i uskiftet bo. Deling av boet skjedde først i 1762.
1751
Thomas Angell søker kongen om bevilling til å opprette testamente
Ved brev til kongen (Fredrik V) av 5. januar 1753 søkte Thomas Angell om bevilling til å opprette testament. Bevillingen ble innvilget ved kongebrev av 3. februar 1753 hvorved han ble innrømmet Facultas testandi (dvs. å kunne testamentere alle sine midler etter eget ønske).
1753
Thomas Angells testament
Bevillingen ble senere stadfestet av den neste konge Christian VII i brev av 22. september 1766. Etter de arveregler som gjaldt da (Christian den femtes norske lov), kunne den som ikke hadde livsarvinger testamentere bort halvparten til kirke, skole og fattigfolk. Ved å få kongelig bevilling til Facultas testandi fikk testator adgang til å gjøre testamentet uhindret av arvereglene. (Datert 28.09.1762)
1762
Thomas Angell dør 19.09.1767
Thomas Angell skjenket praktisk talt alle sine etterladenskaper til de fattige. Han hadde skrevet et detaljert testamente. Det var ingen ubetydelig kapital Thomas Angell etterlot seg – verdien ble satt til 3 tønner gull eller 300.000 riksdaler. Etter dagens kroneverdi antar vi at beløpet tilsvarer ca 2,3 milliarder. Tatt i betraktning lønns- og prisvekst. Det bodde kun ca 7500 mennesker i Trondheim i 1767 og da pengene i all hovedsak skulle gies til de fattige i Trondheim kan en i ettertid forstå at myndighetene brukte store deler av arven etter Thomas Angell på andre samfunnsnyttige formål enn de som Thomas Angell selv testamenterte til.
1767
Thomas Angells Stuer sto ferdig
I Testamentet, punkt 13 i det første codecil, skriver Thomas Angell at det straks etter hans død skulle bygges en Stue, som skulle bære hans navn, med plass for 16 Fattige Lemmer. Månedspenger til Lemmerne på 1 riksdaler skulle også utdeles. Det betydde i praksis at de alle hadde penger til mat og klær i tillegg til at de fikk bo gratis.
1770
Tukthuset utvides for Angell-penger
Utvidelse av Tukthuset ble utført for Thomas Angells Stiftelsers regning. Thomas Angell skrev ikke noe om Tukthuset i sitt testamente, men myndighetene søkte Kongen i Danmark-Norge om tillatelse til å bruke av arven og fikk det godkjent. Tukthuset var en del av fattigvesenets omsorgsarbeid, men først og fremst en tvangsarbeidsanstalt med et kvinnelig klientell hvor hovedbeskjeftigelsene bestod av spinning og veving. Etter hvert ble Tukthuset i større grad en ren straffeanstalt for løsgjengere av både kvinner og menn.
1771
Nytt Waisenhus
Etter testators ønske fikk Waisenhuset i Trondheim nytt bygg i 1772 og langt bedre forhold for barna som bodde der. Diverse arbeid måtte barna fortsatt gjøre i Waisenhuset i tillegg til at de fikk skolegang og opplæring. Thomas Angell testamenterte penger til avlønning av lærere. Allerede i 1790 ble undervisningen avsluttet og barna ble fosterbarn og billig arbeidskraft rundt omkring på gårder og hos byens håndverkere bl.a. Ikke etter Thomas Angells ønsker! Det ble nok mindre med boklig lærdom når barna ble satt i fosterhjem og ble billig arbeidskraft.
1772
Thomas Angells Hus
Thomas Angell skrev i 3. codecil (tillegg til Testamentet), 18. oktober 1765, at det skulle bygges «et hus av anseelse». Dette huset skulle også bære hans navn. Her skulle de som var født fornemme, men som uforskyldt hadde kommet i fattigdom få bo. Gratis husrom, lys og brensel i tillegg til månedspenger på 4 riksdaler til alle 16 personer.
1772
Boet etter Thomas Angell avsluttes
Det tok 9 år å få en oversikt over boet etter Thomas Angell. Det besto blant annet av 74 gårder i Trondhjems Amt, der de fleste lå i Selbu, Tydal og Klæbu. 6 sagbruk i Strinda og Selbu, 164 gårder i Helgeland. Kongetienden av Vesterålen, Lofoten og Andenæs fogderier. En fjerdepart av Strindens kirker med annekskirker i Malvik og Bratsberg, syv tomter i Trondheim, 18/180 partner i Røros Kobberverk, utenlandske aksjer, pantobligasjoner (utestående fordringer) for store beløp og mye, mye mere.
1776
Den Angellske Kommisjon (tilsynsordning)
Ifølge Thomas Angell’s testament skulle forstanderen stå til regnskap for stiftsamtmannen og biskopen som hoveddirektører «samt de andre herrer med inspektører som med dette mitt legatum haver tilsyn». Med med inspektører må det være siktet til byens capitulare (medlemmer av Domkapitlet). Alle disse utgjorde den såkalte overkommisjon som var det øverste myndighet for fattigvesenet. Overkommisjonens medlemmer var: Stiftsamtmannen, biskopen, magistratpresidenten, borgermesteren, stiftsprosten, Frue kirkes pastor, diaconus til Domkirken og diaconus til Frue kirke. Reskript av 21.04.1774 bygger på denne ordning, men instituerer ved siden av forstanderen en inspektør eller kontrollør med den begrunnelse at det gjelder forvaltning av en så stor formue «at de fleste af capitulares ere geistlige embedsmænd hos hvilke ei kan forventes tilstrækkelig indsigt og erfarenhed i bergparters, saugbruks og jordegodsers rette og bedste forvaltning». Inspektøren skulle kontrollere forstanderens forretningsførsel. Dessuten skulle det beskikkes to av byens kyndigste borgere som revisorer.
1776
Trondheims første vannverk sto ferdig, bygd av Angell-penger
Byens befolkning fikk da etterlengtet rent drikkevann. Trerør ble lagt fra Ilabekken til et vannspring på Torvet. Bygging av vannverket var i strid med testamentet, men til stor nytte for samfunnet.
1777
Ny fløy på Katedralskolen
Katedralskolens nye fløy sto ferdig i 1778 – Harsdorff-bygningen. Den eldste delen av dagens skole er finansiert med penger fra Angells formue.
1778
Den borgelige skole (Realskolen)
Årlige utbetalinger til Den Borgelige skole over flere tiår. Her fikk også jenter gå på skole! På Katedralskolen var det på denne tiden kun gutter som var elever.
1783
Kalvskinnet sykehus
Nytt sykehus i Kongens gt 93 ble finansiert av Thomas Angells Stiftelser – i strid med testamenet. Stiftelsene betalte også driftsutgiftene for sykehuset fram til 1815.
1805
Inntektene svikter for Stiftelsen
Stiftelsen hadde lave inntekter mellom 1807 og 1823. På denne tiden var det et totalt sammenbrudd i det norske pengesystemet. Penger som betalingsmiddel og verdioppbevaringsmiddel ble kraftig svekket. Kassa var bunnskrapt! At Stiftelsene likevel kom seg gjennom denne meget vanskelige perioden sammenlignet med en del andre med store formuer skyldes at Stiftelsene i stor grad hadde plassert formuen i andre aktiva, for eksempel i eiendommer og i Røros kobberverk m.m. Fra 1823 kunne Stiftelsene igjen gi bidrag til bl.a. Waisenhusstiftelsen og fortsette å årlig dele ut Thomas Angells Gave.
1807
Grunnloven
Stiftelsene fikk sterkere rettsvern mot inngrep i strid med statuttene.
1814
Bestyrelsen i Thomas Angells Stiftelser ble endret til Den Angellske Inspeksjon
Administrasjonsordningen ved den Angellske kommisjon ble opphevet ved kongelig reskript 25.05.1818. I dens sted ble det beskikket en inspeksjon som skulle bestå av stiftsoverretters medlemmer, eller en annen lovkyndig mann, og en eller to handelskyndige borgere. Inspeksjonen var underordet stiftsamtmannen og biskopen (stiftsdireksjonen) og skulle utnevnes av regjeringen. Den skulle ha overoppsynet med forstanderen som fremdeles skulle ha den daglige forvaltningen. Forstanderen skulle opprinnelig utnevnes av regjeringen, men dette ble endret ved kgl.res. av 17.11.1829 slik at utnevnelsen ble foretatt av stiftsdireksjonen. Denne ordningen varte til 1980.
1818
Kongetienden innløses
Ved lov av 20.09.1845 ble det bestemt at kongetienden til private skulle være opphevet fra 1. januar 1849. Den skulle innløses av statskassen etter skjønn og utredes i form av statsobligasjoner, rentebærende til 4 %. Utløsningssummen i 1849 var 250.000 spd. – innbetalt i 1888 med 1 mill. kr. som da ble utlånt i kommune- og pantobligasjoner.
1849
Thomas Angells Hus utvides første gang
Huset fikk husrom for 28 personer – mot tidligere 16.
1862
Teknisk Læreanstalt i Trondheim – forløper for NTNU?
Sammen med midler fra Thomas Angells Stiftelser ble byens første tekniske skole etablert. Den startet i Dessengården i 1870 og ble senere flyttet til Munkegata 1 der dagens rådhus står. At Trondheim allerede hadde et teknisk læremiljø i byen da NTH i år 1900 ble vedtatt lagt til byen var nok helt sikkert et pluss.
1870
Lov om leilendingsgods
Det ble ved kgl resolusjoner i årene etter nedsatt flere kommisjoner som skulle forberede salg av Stiftelsenes gårder og husmannsplasser. Helgelandsgodset: Ved lov om leilendingsgods av 23. juni1889 ble det bestemt at loven om avhendelse av benefiserte gods av 20. august 1821 skulle gjelde for stiftelser uten hensyn til om testamentet forbød avhendelse. I Nordland amt var det tilsammen 151 bruk – det siste ble solgt i 1914 og salget innbrakte tilsammen kr. 286.000,-. Gårdene i Selbu og Tydal: Ifl. en oppgave fremgår det at Stiftelsene eide 91 bruk i Selbu i 1896. Storparten ble solgt i 1920-årene. Det ble nedsatt Selbukommisjoner ved kgl. resolusjoner 9/12.1894 og 3/12 Som et resultat av dette ble det solgt 7373 dekar dyrket mark, 83.807 dekar produktiv skog og 143.163 dekar utmark. Salgene innbrakte alt i alt kr. 581.890,-. Stiftelsene satt etter dette igjen som skog,- fjell- og vassrettighetseier i Selbu og Tydal.
1889
Kjøp av store skogeiendommer i Selbu og Tydal
Stiftelsene kjøper store skogeiendommer i Tydal og Selbu av Thonning Owesens dødsbo. Hilmo i Tydal og Aftretsåsen og Skogan i Selbu med tilhørende vassdragsrettigheter.
1894
Større utvidelse og ombygging av Thomas Angells Hus
Etter oppkjøp av eiendommene Bruveita 1,3,5 og 7 pluss Kjøpmannsgt 2 og Bispegata 2. Ved denne utbyggingen fikk huset sin nåværende størrelse og form. Arkitekt var Axel Guldahl. Etter utvidelsen rommet huset 50 leiligheter som nå fikk sentralfyring, innlagt vann, elektrisk belysning og gass til oppvarming. Ombyggingen var ferdig i 1903.
1901
Thomas Angells Stiftelser ble for første gang ansvarsfri for oppgaver utenom det testamentet beskrev
Fra da av skulle det kun brukes penger på utdeling til de fattige, drift av Waisenhuset, Thomas Angells Hus og Stuer og kapitalforvaltning som jo var hovedpunktene i Thomas Angells testamente.
1904
Driften av folkeskolen ble en oppgave for det offentlige
I 1936 ble det vedtatt at driften av folkeskolen var en oppgave for stat og kommune og Waisenhusets skole ble nedlagt. Stiftelsene hadde også driftet fattigskoler i Vår Frue Sogn siden ca 1780. I løpet av 1900-tallet ble de sosiale behovene Thomas Angell ønsket å imøtekomme med sitt testamente, mer og mer ivaretatt av det offentlige.
1936
Stiftelsene under 2. verdenskrig 1940-1945
Heller ikke Stiftelsen ble uberørt av okkupasjonen og Nasjonal Samlings overgrep. NS forsøkte på flere måter å gripe inn i Stiftelsenes anliggender. Forstanderen (direktøren) den gang var Ørnulf Lindboe. Han var ikke særlig samarbeidsvillig til makthavernes ønsker og ble arrestert og internert på Falstad samtidig som han ble avskjediget som forstander. Også inspeksjonen ved Stiftelsene ble utskiftet, idet NS satte inn sine egne folk. Ved frigjøringen i 1945 ble de lovlige forhold ved Stiftelsenes administrasjon gjenopprettet og forstander Lindboe trådte igjen inn i sin stilling
1940
Thomas Angells Stiftelsers utbetaling av månedspenger til beboerne avvikles
Etter den behovsprøvde alderstrygden ble innført i 1936 og den ikke behovsprøvde ble innført i 1957, ble grunnideen bak Thomas Angells Gave gjort til en offentlig finansiert rettighet.
1954
Kjøpmannsgt 6 AS
Dette huset ble bygd i tilknytning til Thomas Angells Hus og eid og eies fortsatt av Thomas Angells Stiftelser. Huset har 25 leiligheter for seniorer i tillegg til 1 forretningslokale i 1. etg. og felles hage med Thomas Angells Hus.
1962
Thomas Angells Stuer ble nedlagt og solgt
De som bodde i Stuene i 1970 fikk tilbud om å flytte til Kjøpmannsgt 6’s øverste etasjer. Thomas Angells Stuer hadde da fungert som byens huspikehjem de seneste årene.
1970
Husleie innføres i Thomas Angells Hus
Fra 1. januar i 1970 ble det innført en rimelig sosial husleie da både Thomas Angells Hus og Thomas Angells Stuer i mange år hadde gått med betydelige underskudd. I tillegg skulle det også betales for strøm. Fra dette tidspunkt fikk beboerne full disposisjonsrett over sine eiendeler. Tidligere hadde etterlatenskaper (møbler og ting) etter beboerne tilfalt huset etter deres død. Det ble auksjonert bort og var med å skaffe inntekter som kom beboerne til gode.
1970
Fylkesmannen blir tilsynsmyndighet for Thomas Angells Stiftelser
Ordningen fra 1818 gjaldt i store trekk frem til Lov om stiftelser ble revidert i 1980. Stiftsdireksjonens rolle ble i 1980 overtatt av Fylkesmannen som da ble tilsynsmyndighet for Thomas Angells Stiftelser; inntil 01.01.2005 da Stiftelsestilsynet ble opprettet. Benevnelsen direksjon ble i 1980 endret til styre.
1980
Stiftelsestilsynet opprettes i Norge
Ved den nye stiftelseslovens ikrafttredelse 01.01.2005 ble Stiftelsestilsynet opprettet. Stiftelsestilsynet er en egen enhet som har felles ledelse og administrasjon med Lotteritilsynet, og sammen utgjør de Lotteri- og stiftelsestilsynet som ligger i Førde. Stiftelsestilsynet har gjennom Stiftelseslov 2001 (som trådde i kraft 01.01.2005) overtatt fylkesmennenes rolle som stiftelsesmyndighet i første instans. Stiftelsestilsynet skal føre tilsyn med stiftelsene i Norge og gi stiftelsene service, veiledning og informasjon. Det skal i tillegg treffe vedtak med hjemmel i stiftelsesloven. Den overordnede målsettingen for tilsynsarbeidet i Stiftelsestilsynet er å sikre god formålsrealisering i stiftelsene, og at stiftelsene følger sine vedtekter og Stiftelsesloven. Med en stiftelse forstås en formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt eller flere bestemte formål.
2005
250-årsjubileum
Thomas Angells Stiftelser har i 250 år kunnet utøve Thomas Angells gode gjerninger ut fra testamentet han etterlot seg.
2017