Beboerforeningen i Thomas Angells Hus og Kjøpmannsgt 6 har til formål å skape trivsel blant beboerne. Foreningen ble stiftet 10. desember 2007.  Foreningen har et styre bestående av 5 beboere og 2 varamedlemmer også beboere. Videre velges 10-15 av beboerne til oppgaver i underliggende komiteer og grupper; til arrangementkomite, kulturgruppe og teknisk service-gruppe. De gjør alle en formidabel innsats for alle 90 beboerne.

Styret i beboerforeningen fungerer også som et bindeledd mellom husets beboere og administrasjonen i spørsmål som gjelder alle.

Medlemsmøter og sosiale kvelder arrangeres på Salen og biblioteket; ofte med sang og musikk (mange sangere og musikere som bor på huset), i tillegg til matservering og ikke minst gode historier. Maten er et eget kapittel, ofte laget fra grunnen av på husets kjøkken.

Brit Marie Gjønvik som er en av våre beboere sier:

“Jeg stortrives! Jeg har bodd i Thomas Angells Hus i 5 år. Jeg syns jeg bor midt i «indrefileten» i Trondheim sentrum. Beboerne her er voksne, trivelige folk. Vi møtes til flere sosiale sammenkomster i løpet av året, om vinteren gjerne på biblioteket og om sommeren ute i vår flotte hage. Felles teater-, konsert-, og kinobesøk blir det også tid til. Vi er en forsamling av resurssterke entusiaster med mange meninger og erfaringer. Det blir mange gode samtaler og diskusjoner.

Damene deltar i den årlige Jentebølgen som finner sted i Trondheim. De har fått utmerkelse for mange års deltagelse.

Det aller beste ved å bo i Thomas Angells Hus er tryggheten og samholdet. Det er pr i dag 65 damer og 24 menn som bor her – derav 14 par. Nedre aldergrense ved innflytting er for øvrig 60 år.”

Vi starter året med nyttårfest på vår festsal og konsert i kapellet. I mange år har talentfulle musikkelever fra Kulturskolen holdt konsert for oss.

Teaftener med forskjellig underholdning.  

Konserter i kapellet. Ofte klassiske konserter.

Thomas Angells dødsdag markeres den 19. september med besøk i gravkrypten i Nidaros Domkirke.

Månedlig holder prest fra Nidarosdomen andakt i vårt kapell.

Hagen blir også kalt klosterhagen. Dette har sin bakgrunn i at det i middelalderen lå et kloster her. Historien forteller at restene av klosteret ligger under grunnen i området ved Bispegaten/Kjøpmannsgaten i Trondheim.

Dominikanerne, som opprettet sitt kloster i Trondheim på et meget tidlig tidspunkt, fikk tomt i nærheten av kongsgården og domkirken. I 1240 omtales klosteret i forbindelse med hertug Skules opprør mot Håkon Håkonsson. Senere finnes det også ofte omtalt i de skriftlige kildene.

Siste gang vi hører om klosteret, er i forbindelse med bybrannen i 1531, da anlegget var blant de få som unngikk flammene. Hva som skjedde med klosteret etter reformasjonen, er ikke kjent, men det må ha forfalt ganske snart.

Vi vet hvor klosteret lå, men hvordan de rester som er funnet i området står i forbindelse med klosteranlegget, er vanskelig å bestemme. Slike rester etter murer og graver ble påvist under byggearbeider i 1896, 1902, 1915, 1928 og i 1950. En mulig tolkning er at den kirken som ligger under Kjøpmannsgaten 8 er klosterkirken, og at murene i Bispegaten 4 er deler av klosterfløyene. Den nåværende Broveita (Kannikestredet), som ville ha delt anlegget i to, er trolig først anlagt etter reformasjonen.

Skulptur ved bassenget i Hagen «Sittende kvinne». Laget av Arne Durban (født i Kragerø 16.juni 1912, død i 1993) som var en norsk billedhogger. Han er særlig kjent for naturalistiske og myke skulpturer av kvinner, barn og dyr samt en lang rekke portrettbyster. Durban utførte en rekke offentlige arbeider og er representert med arbeider i ca 30 byer i Norge (bl.a. «Ilapiken» i bronsje som står i Trondheim). Han laget, først og fremst bronseskulpturer, men også utsmykninger hogd i granitt, for eksempel i Oslo Rådhus. Arne Durban var også kunstkritiker i Morgenbladet og skrev flere bøker om billedkunst og kunstnere, bl.a. om Kare Espolin Johnson i 1979. Durban var bosatt og hadde atelier i «kunstnerkolonien» på Ekely i Oslo, tomta der Edvard Munch tidligere bodde.

Et av husets fellesrom er vårt populære bibliotek i 2. etg. Beboerforeningen i huset har egen bibliotekgruppe. De arrangerer bibliotekmøter ca 1 gang pr måned. Der diskuteres bøker de har lest, det leses dikt og de har temakvelder med fokus på bestemte forfattere og mye mer.

I tillegget til testamentet av 18. oktober 1765 står det også beskrevet at en stue skal innrettes til bønnestue hvor det daglig kan holdes morgen- og aftenbønn for lemmerne. Thomas Angells Hus sto ferdig i 1773 og bønnestuen var da lokalisert i det sør-vestre hjørnet av bygget. Huset er senere påbygd i 3 omganger – 1835, 1864 og 1902-03 og kapellet slik det nå står ble fullført ved siste utbygging i 1903. Det er arkitekt Axel Guldahls selvstendige verk med veggpillastre og loftsdekorasjoner i puss og gips i barokke former. Utformingen er ualminnelig sikkert detaljert. Stilarten er berlinerbarokk av det slag som var moderne i 1890-1900.

Kapellets 4 store vinduer har glassmalerier med de 4 evangelister: Johannes, Matteus, Marcus og Lukas. Glassmaleriene har glassmosaikk innfattet i bly med malte figurfremstillinger av de fire evangelister som motiver. De er signert ”Glassmaleri Ferdinand Müller http://de.wikipedia.org/wiki/Glasmalereianstalt_Ferdinand_Müller Quedlinburg 1903”. 

Faget kaller glassmaleriene ”sjablon-glassmalerier” og det var visst nok en stor tysk eksportartikkel med varierende kvalitet. Disse derimot hører til de beste fra denne perioden – og skal ha en stor kunsthistorisk verdi. De anvendte glasstyper produseres ikke lenger og det kreves derfor regelmessig vedlikehold. 

Fra Thomas Angells tidsepoke er bibelen i gotisk skrift godt bevart i Stiftelsens hvelv.

Kapellet brukes til andakter og konserter for beboerne og leies delvis ut til kulturelle formål.

Våre utleieleiligheter ligger midt i historiske Trondheim. Sentralt og ved mange av byens landemerker og severdigheter. Vi er nabo med Nidarosdomen og Gamle Bybro og bryggene i Kjøpmannsgata. En spasertur på et par minutter og du er på Torvet.

Det er fine turmuligheter i nærområdet – Midtbyrunden går rundt selve bykjernen i Trondheim. Turen går langs kanalen, Trondheimsfjorden og Nidelva. Løypa er merket og en passerer bla Sjøbadet på Piren, Solsiden, med sine broer over tørrdokkene, gjennom trehusbebyggelsen på Bakklandet og over «Lykkens Portal», Gamle Bybro. Vil du gå videre kan Nidelva følges gjennom Marinen og over til Trondheim Spektrum på Øya, før du igjen krysser Nidelva og passerer Ila kirke på vei ned til Trondheimsfjorden. Denne runden kan like godt gjøres på sykkel.